Tjurpannan naturreservat i Grebbestad - rehabilitering av lyngområder - økt biodiversitet - Grace prosjekt - naturrestaurering - rewilding
- Admin
- for 3 minutter siden
- 5 min lesing
I løpet av andre halvdel av forrige århundre hadde deler av lyngheiene i Tjurpannan naturreservat i Grebbestad kommune på Sveriges vestkyst vokst igjen. I 2012, 2013 og 2014 ble det gjennomført et Grace-prosjekt for å gjenskape naturen som århundrer med beiting hadde skapt. Trær ble felt, og busker og annen vegetasjon ble brent. Nytt liv kom frem fra det brente området. Ti år senere har mye av det biologiske mangfoldet kommet tilbake.
Tjurpannan har vært et naturreservat siden 1968. Det tilhører EUs Natura 2000-nettverk og er klassifisert som et område med behov for spesielt vern og bevaring på grunn av sin unike og sårbare natur. Tjurpannan er også et populært sted for fotturer og fritidsaktiviteter. Disse to behovene har blitt kombinert gjennom etableringen av merkede turstier som tillater at man går trygt i ulendt terreng og tørrskodd gjennom våte områder uten å skade naturen.
I løpet av andre halvdel av 1900-tallet endret Tjurpannans natur gradvis karakter. Flere steder vokste det opp busker og trær, trærne ble til skog, og de åpne slettene ble mørke og ubeboelige for lyng og andre planter. For å bevare områdets unike natur ble det besluttet å iverksette tiltak for å motvirke disse endringene. I løpet av tre år (2012, 2013 og 2014) ble større trær og busker suksessivt felt, og den gjenværende vegetasjonen ble brent. Målet var å gjenskape de åpne slettene og sikre at den opprinnelige naturen kunne gjenopprettes.
Naturrestaureringsarbeidet i Tjurpannan var en del av Grace-prosjektet og ble utført i samarbeid med det svenske naturvernverket, organisasjonen LIFE, Västra Götalands läns administrasjonsstyrelse og Natura 2000. Grace-prosjektet er et EU-initiativ som har som mål å bevare og gjenskape såkalte semi-naturlige habitater i alle land som er en del av Natura 2000-nettverket. Semi-naturlige habitater er naturområder som gjerne har steinete, næringsfattig jord, med en jorddybde som er for grunn til å tillate bruk av landbruksmaskiner. Som et resultat har jordbruket blitt mer skånsomt ved at man har benyttet naturen til beitemark.
Gjennom århundrer har beitende dyr formet naturen på disse stedene. De har beitet ned busker, holdt trær nede og skapt et solrikt, åpent terreng som har gitt et hjem for lyng og planter, som igjen har tiltrukket seg insekter og insektetende fugler. I semi-naturlige habitater har det blitt skapt et balansert biologisk mangfold med et rikt utvalg av dyr, fugler, insekter og planter.
Endringer i landbruket de siste tiårene har imidlertid ført til en nedgang i antall beitende dyr. Dette har skapt en ond sirkel: mindre beiting har ført til mer skog og busker, mindre lyng og planter, redusert biologisk mangfold, og dårligere beiteforhold for kyr og sauer.
Grace-prosjektet har som mål å rehabilitere slike naturområder og føre dem tilbake til sin opprinnelige, semi-naturlige tilstand. Felles for områdene i prosjektet er imidlertid at de er avhengige av beiting for å opprettholdes. Derfor er ikke naturrestaurering nok. Det kreves også et nært samarbeid med grunneiere og bønder for å sikre at det blir nok beiting etterpå til å kunne opprettholde resultatene av naturrestaureringen.
Grace-prosjektene er et av instrumentene i Natura 2000-nettverket. Natura 2000-nettverket er et prosjekt- og miljønettverk som alle EU-landene deltar i. Nettverket har to delprosjekter som samarbeider: ett for å identifisere områder som krever spesiell beskyttelse og ett for å identifisere områder som krever strengere beskyttelse: 1) Spesielle bevaringsområder (SAC) og 2) Spesielle verneområder (SPA). Arbeidet med Natura 2000 har vært vellykket. Natura 2000 beskytter nå 18 % av EU-landenes landareal.
De andre nordiske EU-landene har gjort et betydelig arbeid. Danmark har for eksempel utpekt 254 habitatområder for vern og bevaring, i tillegg til 113 fuglefredningsområder og 27 Ramsar-områder (våtmarksvern). I Sverige har Naturverndirektoratet gjort lignende tiltak, og naturrestaureringsprosjektet Tjurpannan er et av dem. Norge valgte å ikke innlemme EU-direktiver om naturforvaltning i EØS-avtalen og har ikke deltatt i Grace-prosjektet. Norske myndigheter har uttalt at de ønsker å utvikle miljøarbeidet i retning av det EU har gjort, men lite har skjedd så langt, og Norge henger langt etter.
Grace-prosjektet i Tjurpannan har vært en suksess. Insektbestandene har økt, nye planter som ikke har eksistert på flere tiår har kommet tilbake, og beitende dyr ser ut til å være i stand til å holde tilbake veksten av busker og trær. Rester av stubber kan fortsatt sees der trær og skog en gang sto, men de vil med tiden råtne og gi habitat for insekter, som vil gi mat til fugler. Det vil ta tid, men det er allerede tydelige tegn på at den tidligere økologiske balansen i den semi-naturlige villmarken kommer til å bli gjenopprettet.
Naturen i Tjurpannan naturreservat er åpen, særegen og vakker. Det er et av de mest værutsatte områdene på Sveriges vestkyst. Stormer og uvær har krevd liv og skip i århundrer. Det finnes ingen beskyttende skjærgård utenfor kysten av Tjurpannan. Her kommer bølger og vind direkte inn fra Skagerak. I dette området ligger også den beryktede Gula Humpen, en kyststrekning som får sjømenn til å grøsse. Men på land gir det flate, åpne terrenget, med glattskurte svaberg og lyng, en behagelig og fredelig naturopplevelse.
Noen lurer kanskje på hvorfor man skal rehabilitere semi-naturlige områder. Dette er jo områder som menneskelig aktivitet i sin tid har endret. Hvorfor kan vi ikke bare la naturen ta dem tilbake når vi ikke lenger trenger dem? Men spørsmålet er: hva er egentlig naturlig? Det flate landskapet i disse områdene har opprettholdt sin egen økologiske balanse med høyt biologisk mangfold i mange århundre. Før jordbruket gjorde sitt inntog, var det kanskje andre beitende dyr som holdt vegetasjonen i sjakk. Å la disse områdene vokse igjen med skog, vil redusere det biologiske mangfoldet betydelig. I tillegg vil vi miste dette særegne kystlandskapet og historien det forteller. Grace-prosjektet i Tjurpannan naturreservat har lykkes med å øke biologisk mangfold og gjenskape det gamle landskapet. Det er bra for naturen, og for oss som kan nyte dette mens vi går langs stier og svaberg.
Flere artikler om naturrestaurering og utflukter til naturreservater: www.turideer.com Velg emnet «Ta naturen tilbake» for artikler om naturrestaurering og rewilding.
Ukens utflukt: Tjurpannan naturreservat i Grebbestad med Grace-prosjektets lyngrestaurering.
Passer for: Alle. Rullestoler og barnevogner går bra på grusveiene, men ikke på stiene.
Finne frem: Skriv inn «Tjurpannan naturreservat» i Google Maps. Det tar deg til parkeringsplassen ved inngangen til naturreservatet. Skilt viser merkede stier. Hvis du vil gå på vei, kan du følge grusveien fra parkeringsplassen til sjøen.
Kommentarer