Fjellrev på Dovrefjell - prosjekt for rewilding av fjellrev - håp for fremtiden
- Admin
- for 5 timer siden
- 7 min lesing
Fjellreven var i ferd med å bli utryddet i Norge. I 2005 ble det opprettet en avlsstasjon for fjellrev på Sæterfjellet ved Oppdal. Siden dette har prosjektet for rewilding av fjellrev mangedoblet bestanden i Norge. Målet er å få en varig levedyktig bestand i flere fjellområder. Det norske prosjektet bidrar også til økning av bestanden i Sverige og Finland fordi noen dyr vandrer dit, men det foregår i tillegg et nordisk prosjekt for å øke antallet fjellrev i hele Norden.
På 1800-tallet var det en stor bestand av fjellrev i hele Norden. Fjellreven som også kalles polarrev og arktisk rev, er spesielt godt tilpasset klimaet i arktiske strøk og i høyfjellet i nord. Det er ingen andre pattedyr som har så god varmeisolerende pels som den. Siden det også var god tilgang på smågnagere, forholdene ligge godt til rette for fjellreven i mange av våre fjellområder.
Fra slutten av 1800-tallet og i begynnelsen av 1900-tallet førte imidlertid uregulert og intens jakt til en drastisk nedgang. Utviklingen ble forsterket etter hvert som omfattende naturinngrep reduserte og fragmenterte dyrenes leveområder. De siste tiårene har flere andre faktorer kommet til. Etter at ulv og jerv ble fjernet fra fjellrevens leveområder, ble det vanskeligere for den å overleve fordi disse rovdyrene tidligere felte byttedyr som fjellreven kunne spise restene av om vinteren da det var vanskelig å finne annen føde. Klimaendringer har også skapt problemer.
Fjellreven ble fredet allerede i 1930 og har vært det siden. Men til tross for fredning og andre beskyttende tiltak, lykkes det ikke å snu utviklingen. På begynnelsen av 2000-tallet var situasjonen kritisk. Da var det bare mellom 40 og 60 fjellrev igjen i hele Norden, og fjellreven ble klassifisert som kritisk truet på rødlista. I mange fjellområder som for eksempel Dovrefjell var fjellreven utryddet.
I 2005 ble det derfor satt i gang et rewildingsprogram i regi av Norsk institutt for naturforskning NINA der formålet var å avle opp og sette ut fjellrev både i områder hvor den var blitt utryddet og der hvor den var kritisk truet. Dette avlsprogrammet har utviklet metoder for å avle opp fjellrev i fangenskap og sette ut fjellrevvalper. Heldigvis gir dette prosjektet grunn til optimisme.
I 2024 hadde avlsprogrammet satt ut til sammen 494 fjellrever siden oppstarten. Disse valpene var blitt fordelt på ni forskjellige fjellområder i hele fjellrevens leveområde som går fra Hardangervidda i sør til Varangerhalvøya i nord. I 2024 ble den voksne fjellrevbestanden beregnet til å være et sted mellom 303 og 365 individer. I 2024 ble det observert 64 valpekull. Til sammen har det vært 568 fjellrevkull i Norge i perioden fra 2011 til 2024. Selv om dette lover godt, er det imidlertid viktig å videreføre dette arbeidet i lang tid fremover. Det er også flere andre forhold som kan gjøre fremtiden usikker.
Inntil bestandene blir større, vil størrelsen i seg selv være et problem. Når bestanden er liten, skal det lite til av sykdom eller ulykker før hele gruppen dør ut. Innavl er et stort problem når man har små bestander på avgrensede områder. Derfor er Overvåkningsprogrammet for fjellrev viktig for å sikre en levedyktig bestand. I Skandinavia har man allerede hatt en reduksjon i genetisk variasjon på 25 prosent. Fortsetter denne utviklingen, kan det bli vanskelig å bevare en frisk bestand.
Selv om fjellreven har en fabelaktig evne til å lukte seg frem til fjellrevgrupper langt borte fra sitt eget leveområde, er det forholdsvis få individer som beveger seg fra ett leveområde til et annet. En av årsakene er at gruppen er for små slik at det ikke er behov for utvandring. En annen er at naturinngrep og menneskelig aktivitet har gjort det vanskeligere. Manglende utveksling av individer mellom leveområdene, reduserer det genetiske mangfoldet. Det kan derfor bli behov for å hente nye gener fra bestander andre steder.
Siden fjellreven i gjennomsnitt bare lever i fem år, er bestandene svært avhengig av at smågnagersyklusene er regelmessige. Det bør helst være lemenår eller museår oftere enn hvert femte år. Lemen formerer seg gjennom hele vinteren under snøen. Varmere vintre med kortere tid med snødekke og mer regn fører til færre lemen. På denne måten kan klimaendringene være en stor trussel for bestanden både av lemen og fjellrev.
For at fjellreven skal kunne overleve, må den derfor inntil videre få støttefôring. I 2024 var det satt opp til sammen 131 fôrautomater fordelt over hele fjellrevens leveområder i Norge, unntatt i Børgefjell. Disse er laget slik at rødreven ikke klarer å få ut mat av dem. I gjennomsnitt blir det årlig fylt på litt under 100 kg tørrfôr per automat. Hvis ikke smågnagere øker betydelig, vil man muligens måtte fortsette med støttefôring i lang tid.
Klimaendringene har gitt rødreven et fortrinn. Når tregrensen kryper oppover, blir rødrevens leveområde utvidet mens fjellreven blir presset lengre opp i fjellet der muligheter for å lage hi og tilgangen på mat kan være dårligere. Menneskelig aktivitet og hyttebygging på høyfjellet har også gitt rødreven større tilgang på mat om vinteren og dermed fjernet det fortrinnet fjellreven hadde. Rødreven er nesten dobbelt så stor som fjellreven og vil derfor lett konkurrere den ut. På Varangerhalvøya dreper man en del rødrev for å gi fjellreven mer plass, men det skjer foreløpig i liten grad ellers i landet.
Fremtiden for fjellreven
På de store tundraområdene rundt hele Arktis er det store bestander av fjellrev. Derfor er fjellrev klassifisert som levedyktig på den internasjonale rødlisten. Høyfjellene i Skandinavia ligger i ytterkanten av fjellrevens leveområde. Disse områdene er mer utsatt for klimaendringer, og her er bestandene fortsatt truet, selv om avlsprogrammet har ført til at klassifiseringen er blitt forbedret fra kritisk truet til sterkt truet på rødlisten i Norge.
Både Norge og Sverige har en egen handlingsplan for å bevare og styrke fjellrevbestanden. Norge har forpliktet seg til å sørge for at fjellreven overlever, og fjellrev har fått status som prioritert art. Fjellrevprosjektet og avlsprogrammet ved Oppdal er et av de viktigste tiltakene for å oppnå dette. Avlsprogrammet i Norge har også bidratt til en bedring i Sverige og Finland fordi en del dyr fra Norge har utvandret til våre naboland. Det er etablert et nordisk samarbeid for å overvåke og styrke bestanden av fjellrev i Norden.
Dovrefjell er et av stedene hvor avlsprogrammet og utsetting av fjellrev og rewilding av fjellrev har vært vellykket. Det er også et populært område for turgåere. Når man beveger seg i disse områdene, er det imidlertid viktig å huske at fjellreven er vernet, og at man ikke har lov til å forfølge den eller komme nærmere den enn 300 meter. Det er heller ikke lov å oppholde seg nærmere enn 300 meter fra fjellrevens hi.
Bildene av fjellreven og avlsstasjonen på Sæterfjellet ved Oppdal i denne artikkelen er stilt til rådighet av Norsk institutt for naturforskning NINA. Jeg vil takke prosjektleder Craig Jackson for hjelpen med dette.
Flere rewildingsprosjekter: www.turideer.com Trykk på menyknappen "Ta naturen tilbake"
Kommentarer