Moskus på Dovrefjell - Norges første rewilding av utdødd art - moskussafari i vakkert fjellandskap

Frem til siste istid for 30 tusen år siden var moskus en naturlig del av faunaen Norge, men stammen som lever på Dovrefjell i dag, er hentet fra Grønland i det første vellykkede rewildingsprosjektet i Norge. Det arrangeres daglig moskussafari der man kan få se moskus på forholdsvis nært hold. Moskusen deler terreng med den sårbare bestanden av villrein - og med mennesker som bør opptre varsomt og ta hensyn.

Moskusen er nærmere beslektet med sau og geit enn med storfe. Den stammer opprinnelig fra Alaska, den arktiske delen av Canada og Grønland. Det var bare der moskusen overlevde siste istid. Før dette var den imidlertid utbredt i store områder på den nordlige halvkule. I 1913 ble det like nord for Oppdal funnet to godt bevarte ryggvirvler fra moskus. Det viste at disse dyrene også hadde levd hos oss. Det fikk forskere og ildsjeler til å ønske å gjeninnføre moskus.

To moskuskalver vandrer omkring i nærheten av sine mødre

Den 7. oktober 1932 hentet man ti moskusfe fra Grønland - tre hanndyr og fire hunndyr - som ble satt ut på Dovrefjell like vest for Hjerkinn stasjon. I årene som fulgte ble det født minst fire kalver, noe som viste at moskusen ville kunne overleve her. Men bestanden var liten og sårbar, og da andre verdenskrig var slutt, var det ingen moskus igjen, på grunn av jakt, ulykker og sykdom.

Etter krigen gjorde man et nytt forsøk på å sette ut moskus på Dovrefjell. Det ble til sammen hentet 27 kalver fra Grønland i perioden fra 1947 til 1953. Til tross for dette, var det bare 10 individer i august 1953. Det hadde følgelig vært høy dødelighet på grunn av sykdom og ulykker. Men det er disse ti moskusene som er opphav til dagens stamme av moskus på Dovrefjell.

De siste årene har man hatt som mål å holde vinterbestanden av moskus på ca. 200 dyr. Uten regulering ville bestanden vært større, men av dyrevernhensyn er det ønskelig å holde den på dagens nivå. Det fødes 60-70 kalver hver vår og omtrent like mange dyr dør i løpet av året. Moskusen har en gjennomsnittlig levetid på 12 år for hanndyr og 20 år for hunndyr.

Viddene ved Hjerkinn på Dovrefjell med snøkledte fjell i bakgrunnen i august 2025

I 1971 vandret fem moskus over til Sverige og slo seg ned ved Rogen i grenseområdene mellom Norge og Sverige. De dannet en flokk som på det meste talte 30 dyr på 1980-tallet, men på grunn av problemer med innavl er den langt mindre i dag. De tilbringer som oftest vinteren i Sverige og sommeren i Norge.

Moskusen trives godt i landskapet med de vide slettene og slake fjellsidene på Dovrefjell. På lang avstand kan det være vanskelig å oppdage den fordi den ofte ligge dypt nede i terrenget og kan ligne på mørke steiner.

Moskusen i Norge lever i Dovrefjell-Sundalsfjella nasjonalpark der det er satt av et område på 340 kvadratkilometer i kommunene Oppdal, Dovre og Lesja. Her skal moskusen får utfolde seg fritt. Dyr som etablerer seg utenom dette området, blir enten jaget tilbake eller avlivet hvis omplassering ikke lykkes. Dyr som kommer for nær bebyggelse blir også avlivet.

Bak denne kollen skjulte det seg en flokk på 6 moskuser. I forkant ses vierbusker som er favorittføden til moskus. Moskus spiser også sopp og kan bli påvirket av sopp og andre vekster.

Forekomsten av dødsfall på grunn av sykdom og ulykker er langt høyere i den norske stammen enn den er i de ville bestandene i Alaska, Canada og Grønland. Det skyldes at de norske dyrene har et langt mindre område å bevege seg på, og at de oftere kommer i kontakt med husdyr, villrein, hjort, rådyr og elg som kan overføre smittsomme sykdommer. De siste årene har det vært flere utbrudd av munnskurv og lungebetennelse som har krevd mange liv. De fleste ulykkene skyldes at moskusen av og til trekker inn i jernbanetunnelene for å søke ly mot uvær og blir påkjørt av toget.

Etter et fravær på mer enn 30 tusen år regnes moskus som en fremmed art her i landet. Derfor ville man neppe ha gjeninnført denne arten i dag. Men når den nå først er her, tar myndighetene godt vare på den. Den er fredet, man sørger for at dyrene skal ha et stort nok område til å unngå overbeite, og man fører oppsyn med turisme og safarivirksomhet. Hyppig kontakt med mennesker kan stresse dyrene og redusere sjansene for å overleve vinteren. Det anbefales derfor at man deltar på en guided moskussafari fremfor å oppsøke dyrene på egenhånd.

Moskusen bruker mye tid på å spise og hvile for å fordøye maten

Moskus lever i flokker. I Alaska, Canada og Grønland er flokkene ganske store, gjerne 50-60 dyr, men på Dovrefjell er de langt mindre, som oftest bare 8-10 dyr. Moskusen er et fredelig dyr som ikke utgjør noen trussel for oss mennesker med mindre vi kommer for nære eller provoserer dem. De bruker mesteparten av tiden på å beite eller slappe av for å fordøye maten. Det er også helt nødvendig for å kunne overleve vinteren. En voksen moskus kan veie rundt 450 kilo på høsten. Men det barske klimaet gjør det vanskelig å finne nok mat om vinteren. Om våren kan vekten derfor være helt ned i 250 kg. Hvis den ikke klarer å spise seg opp igjen i vekt i løpet av den korte sommeren, kan den dø av underernæring i løpet av neste vinter.

Moskusen er et fredelig dyr som er mest opptatt av å få i seg nok mat til å tåle den harde vinteren. Det er likevel anbefalt at man holder en sikkerhetsavstand på 200 meter. Hvis man skulle komme for nære, har den noen varselsignaler man bør ta hensyn til. Første varsel er grynting. Andre varsel er hodebevegelser frem og tilbake. Tredje og siste varsel før angrep er stamping med frembeina. Man bør trekke seg unna hvis man skulle oppdage slike signaler. Moskusen er lynrask når den først angriper. Den kommer fort opp i en fart på 60 km/time til tross for at den kan veie opp til 450 kg. Heldigvis skjer de fleste angrep for å skremme, og den stopper gjerne etter et par hundre meter. Men hvis man ikke kommer seg unna i tide, kan et angrep være dødelig.

En moskus ammer sin kalv. Kalvene fødes i mai/juni etter en drektighetsperiode på 8-9 måneder. Årskalven er avhengig av å kunne søke tilflukt under morens varme pels den første vinteren. Siden moskushunnen ikke har plass til mer enn en kalv under sin buk, har naturen sørget for at tvillingfødsler er svært sjeldne. Kalven er på størrelse med en katt når den fødes, men de første ukene legger den på seg en halv kilo hver dag. Etter tre uker er den derfor allerede blitt på størrelse med en stor hund. Kalven får melk av sin mor hele det første leveåret. Den får små horn i ettårsalderen, men blir først kjønnsmoden etter flere år.

Moskus har to lag med pels. Det ytterste laget er mørkebrunt og består av lange hårstrå på opptil 70 cm. Under den brune pelsen har den en tykk underpels. Denne lysegrå ullen har 10 ganger så sterk varmeisolerende effekt som saueull. Du kan finne den og sanke den på busker der hvor moskusen har beveget seg.

Det norske rewildingsprosjektet for moskus har vært vellykket. Senere er det blitt satt ut moskus flere steder i Alaska, Canada, på Grønland og i Russland. I Russland er det nå er 12 populasjoner, hvorav den største i Anabarski har 1040 dyr og den nest største i Bulunski har 700 individer, i tillegg til at Russland også har moskus på Vrangeløya i Nordishavet. En oversikt viser at det i 2020 levde moskus på 55 forskjellige steder i verden, og den internasjonale moskuspopulasjonen anses som livskraftig. Den norske populasjonen utgjør bare en liten del, og er ikke vurdert for rødlista fordi det er en fremmedart og dermed egentlig hører hjemme på svartelista.

Men selv om stammen på Dovrefjell har vist seg levedyktig i nesten 80 år, er fremtiden usikker fordi klimaendringene skaper problemer. Moskusens pels har ti ganger så høy varmeisoleringsevne som sauens pels. Det gir meget god beskyttelse mot kulde og snø, men skaper problemer når været blir for varmt. Vintre med veksling mellom varme som smelter snøen og kulde som fryser den til is, kan gjøre det enda vanskeligere for den å finne nok mat om vinteren. I dag er moskusen på Dovrefjell et yndet turistmål som lokalmiljøet nyter godt av. En lønnsom safarivirksomhet gir inntekter til både guider og overnattingssteder. Men blir klimaet for varmt, vil moskusen kanskje dø ut igjen nok en gang.

Spor etter moskus. Moskusen har todelte klover som på de fremre beina er formet slik at de er godt egnet for å kunne grave bort snø og is slik at den kommer seg ned til spiselige vekster om vinteren.

Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark ble opprinnelig etablert for å ta vare på den sårbare villreinbestanden. Villrein er avhengig av å bevege seg over store områder. Opprinnelig fantes det villrein over hele Norge, men fordi vi mennesker har tatt i bruk mye av naturen, er beiteområdene blitt fragmentert. I dag er villreinen fordelt på 24 forholdsvis små områder.

Villreinflokk sett på flere kilometers avstand i Hjerkinnområdet på Dovrefjell

Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark er et av de største og viktigste områdene for villrein. Reinen som lever her, er den eneste gjenlevende stammen som kommer fra den opprinnelig ville reinen. Det er derfor et særlig vern om den i dette området, og det er laget strenge regler for å beskytte den. Villreinen er sky, og derfor vil du vanligvis ikke se den fordi den lukter og ser deg før du oppdager den. Men hvis du oppsøker den og kommer nærmere enn 1 kilometer, vil du kunne få en stor bot.

Bildet viser en villrein som beiter side om side med en moskus på Dovrefjell. Siden villreinen er så sky, er det svært sjelden man får sett dette. Bildet er tatt med telelinse på lang avstand. Den enslige reinen beveget seg mot oss og passerte rolig forbi den lille moskusflokken før den travet videre innover på vidda.

Dovrefjell med sine vidder og slake fjellsider er ideelle for både moskus og villrein. Det er også en ettertraktet natur for de som er glad i fjellet. Foreløpig er det stor nok plass for oss alle, men det forutsetter at vi tar hensyn. Moskusen og villreinen er avhengig av å få ro til å spise seg opp til vinteren. Det er ikke vi.

Elv og fjell nær på Dovrefjell nær Hjerkinn

Hvis man vil se moskus, lønner det seg å melde seg på en guidet moskussafari. En flokk moskus kan bevege seg opp til 30 kilometer i løpet av en dag eller en natt. Moskusområdet er stort, og det kan derfor være svært vanskelig å finne dem hvis man ikke vet hvor de oppholder seg. Det er også tryggere å gå med en guide som vet hvor man skal gå og hvor man bør gå varsomt. Når en moskus ligger nede, kan det bare være 30 cm som stikker opp av bakken. Dermed risikerer man å komme for nærme før man oppdager den, og det kan oppstå farlige situasjoner.

En flokk moskus kan bevege seg opp til 30 kilometer i løpet av en dag eller en natt. Det er derfor en stor fordel å bruke en guide som vet hvor den oppholder seg til enhver tid.

Om moskussafari:

Moskussafariene på Dovrefjell drives på en bærekraftig måte. Virksomheten er godt regulert, og dyrene blir i liten grad stresset av den. Man kan derfor delta på dem med god samvittighet.

Moskussafariene starter vanligvis kl. 09 om morgenen. Det er derfor en fordel å overnatte i nærheten. Utgangspunktet for safariene kan variere fra dag til dag siden moskusflokkene kan bevege seg langt bare i løpet av en dag eller en natt. Man bør derfor disponere egen bil slik at man enkelt kommer seg til dagens oppmøtested.

De profesjonelle guidene bruker mye tid på å følge med på hvor dyrene er til enhver tid. Likevel må du regne med å måtte gå 1-3 timer for å få se dyrene. En typisk safari vil ta 5-6 timer, men kan også ta lengre tid. Ta med mat og drikke og nok klær. Været kan skifte raskt i fjellet, og selv om det ser fint ut når man drar, kan det komme både vind, regn og kulde i løpet av turen. Det er en fordel å ha fjellsko, eller gode tursko. Alle i normal fysisk form vil kunne klare å gjennomføre en moskussafari, men det kan være slitsomt, særlig hvis man har tung ryggsekk.

Dovregubbens hall er et høyfjellshotell med utleie av rom og hytter

Man kan bestille guide via Dovregubbens hall. De bruker vanligvis moskusguiden Kinge Røstad som også kan kontaktes direkte via Facebook. Han har 20 års erfaring og bruker mye tid både om kvelden og morgenen på å speide i terrenget for å holde seg oppdatert om hvor det er enklest å finne moskus for dagens safari. Vi hadde svært god erfaring med han, men det finnes også andre moskusguider og overnattingssteder man kan kontakte.

Hvis man bruker en god guide, er man nesten 100 prosent sikker på å få se moskus. Selv om man kommer ganske nær dyrene, er det en fordel å ha med seg en kikkert eller kamera med telelinse. Det er gode muligheter for å ta bilder, men hvis man er spesielt interessert i fotografering, kan det også lønne seg å bestille en guidet fotosafari. Disse arrangeres som regel i vinterhalvåret og foregår på truger. Man starter før soloppgang og avslutter etter solnedgang slik at man får med seg det vakreste lyset. Det er en fordel å ha telelinse på 400 mm eller mer hvis man vil ha nærbilder av moskusen. En vanlig moskussafari i turistsesongen kostet 650 kroner i 2025. En fotosafari kostet 1200 kroner.

Flere innlegg om rewilding og naturrestaurering: www.turideer.no

Ukens utflukt: Moskus på Dovrefjell - moskussafari i vakkert fjellandskap på Dovrefjell.

Finne frem: Høyfjellshotellet "Dovregubbens hall" (info@dovregubben.com, tlf: +47 612 42 917) et godt utgangspunkt fordi det ligger like ved moskusområdet. Her kan man bo i hotellrom eller leie en hytte. Skriv inn "Dovregubbens hall" i Google Maps, da kommer du direkte til stedet. Alternativt: kjør E6 fra Dombås mot Trondheim. Hotellet ligger på venstre side av veien ca. 21 kilometer fra Dombås (ca. 19 minutter med bil).

#Norge #Norsk #Moskus #Rewilding #Dovrefjell #Dovre #Nasjonalpark