Helleren i Jøssingfjord: en spektakulær bosetning under en fjellhylle
Grotten i enden av Jøssinfjorden er et av Norges mest unike kulturminner. Den består av to gamle trehus bygget mellom 1700- og 1800-tallet under en 60 meter lang og 10 meter dyp fjellknaus. Det er også funnet arkeologiske levninger etter bosetninger som dateres seks tusen år tilbake i tid. Området har rikelig med parkeringsplasser, et vitenmuseum med kafé og et piknikområde med benker og bord. Det er et populært stoppested på Åna-Sira-veien, mellom Flekkefjord og Egersund.
Opprinnelig var dette stedet en komplett gård med tre hus og diverse uthus, inkludert låver, skur og båter. Selv om bare disse to husene står igjen, er det dokumentert at folk har bodd her siden 1600-tallet. De som bodde her, tjente til livets opphold gjennom jordbruk og fiske og betalte en årlig bygslingsavgift til Haneberg gård. Den siste beboeren var Ingeborg Elisebeth Jakobsdatter, beskrevet som «jordbrukerske og husmandsenke». Hun solgte bruksretten til gården i 1909 til Jøssingfjord Manufakturfirma. Kort tid etter ble stedet permanent fraflyttet.
På et tidspunkt bodde det opptil 15 personer på denne gården under Helleren. Folketellingen fra 1865 viser at følgende personer bodde i de tre gårdshusene som fantes den gang. I det ene huset bodde Jakob Jakobsen med kone og syv barn. I det andre bodde Ole Andreas Aslaksen med kone, sønn og hushjelp. I det tredje bodde Johannes Larsen med kona si. De levde alle av jordbruk og fiske.
Helleren har vært en populær turistattraksjon i Sørvest-Norge i flere år. For noen år siden var det mulig å gå inn i trehusene for å få en følelse av hvordan livet var der, men fordi det kom rundt femti tusen besøkende i året, ble slitasjen for stor. Derfor er inngangsdørene nå stengt, og besøkende må nøye seg med å se husene utenfra. Det er installert en klessnor for å demonstrere hvordan klær ble tørket, og en bøtte er plassert ved siden av kilden der drikkevann ble samlet.
Tilbake til det pittoreske bildet av Helleren. I turistbrosjyrer og innlegg på sosiale medier ser man ofte et utsnitt av husene og den imponerende klippen, som vist på bildet nedenfor. Men det er ikke hele historien. Endrer man utsnittet litt, vil man se deponi- og industriaktivitet på den andre siden av elven. Det skyldes Tellnes-gruven, en av verdens største ilmenittgruver, drevet av Titania AS. Gruven har vært i drift siden 1960-tallet og har vært av stor betydning for sysselsetting og økonomi i Dalane-regionen. Dagbruddet og skipsterminalen ligger ved Jøssingfjorden, så gruvedriften er godt synlig fra Helleren.
Det er imidlertid verdt å merke seg at gruveselskapet Titania spilte en nøkkelrolle i å bevare kulturarven. Selskapet eide området i mange år og donerte Helleren til Dalane folkemuseum i 2001, slik at stedet kunne forvaltes som et offentlig kulturminne. Visuelt sett er kontrasten mellom de to elvebreddene slående. Selv om mange kanskje anser dette som en ulempe, kan man også hevde at denne kontrasten er interessant fordi den fremhever to historiske perioder side om side.
Flere utflukter: www.turideer.com
Ukens utflukt: Helleren i Jøssingfjord på Åna-Sira-veien.
Finne frem: Når du kjører Åna-Sira-Veien mellom Flekkefjord og Egersund, finner du skilt til Helleren som ligger i den indre delen av Jøssingfjorden. Det er rikelig med parkeringsplasser, og Vitenmuséets kafé er åpen daglig fra 11:00 til 17:00.
Kommentarer