Det gamle Oslo - middelalderparken og kirkeruinene i Oslo - fire kirker og et kloster - nye bydeler og gamle trehus

Bjørvika, Bispevika og Sørenga er blant de nyeste byområdene i Oslo sentrum. For bare få tiår siden var dette sterkt trafikkerte vei- og havneområder. I dag ligger Operaen, MUNCH, Deichman, nye boligkvartaler, parker, badeplasser og en sammenhengende moderne havnepromenade her. Men rett bak denne nye byprofilen ligger rester fra tusen år tilbake. I Middelalderparken prøver man å gjenskape den opprinnelige strandlinjen og byprofilen. Bak der igjen ligger bydelene Gamlebyen, Vålerenga og Kampen - de første bydelene som oppstod rundt det opprinnelige sentrum av Oslo.

Mange turister som besøker Oslo for første gang får kanskje bare med seg området rundt Carl Johans gate og Aker brygge og det som er dagens hovedsenter i Oslo med Slottet, Stortinget, Nationaltheatret og sentrale handlegater. De som har drevet litt research på forhånd, får kanskje også med seg Operaen, MUNCH, Deichman og byggene i Barkode-området. Men det er ikke så mange som legger turen til området bak den nye byprofilen der Middelalderparken og nærmere tusen år gamle ruiner vitner om tiden da det var her Oslos sentrum lå. I denne artikkelen beskrives en rundtur til disse historiske områdene og de tidlige bydelene i Oslos historie Gamlebyen, Vålerenga og Kampen.

Den nye byprofilen med Operaen til venstre, MUNCH- museet (Lambda) i midten og de moderne byggene i Bjørvika med rekken av høyhus i Barcode bak.

Middelalderparken ble åpnet i år 2000 (nederst til høyre i bildet). Den består av en gresskledt park med et kunstig anlagt vannspeil som viser hvor kystlinjen gikk i Middelalderen da Oslo sentrum lå her. I bakkkant ligger rekken av høyhus som er omtalt som Barcode. Etter at dette bildet er tatt, er det reist flere store bygg som Operaen, MUNCH-museet og boliger som i høy grad skjuler den fremtidsrettede byprofilen som Barcode i sin tid utgjorde.

Boligområdene rundt Sørenga, Bjørvika, Lohavn og Bispevika er laget på fyllmasser som er lagt ut i havnebassenget. Byggene står på pæler og betongelementer som er fundert på fast grunn under de opprinnelige sjøsedimentene. Dette var tidligere en stor containerhavn. I projektet Fjordbyen er det laget en lang sammenhengende havnepromenade der det er en rekke uterestauranter i grunnplanet på boligbygg. Ytterst på sørenga er det laget badeområder med sandstrand og badebrygger.

Siden boligområdene i den gamle containerhavna er laget på påler ute i de gamle havnebassenget, har det også være mulig å lage kanaler mellom noen av husrekkene. I kanalene kan man kjøre båt, og noen steder kan eierne ha båten plassert utenfor huset.

I denne kanalen skal Alnaelva munne ut når det nye elveløpet gjennom Middelalderparken er åpnet

Middelalderparken består av en kunstig anlagt grunn dam og en stor gresslette. Den ligger på et område der kaia lå i Middelalderen og viser hvor kystlinjen gikk. Like ved ligger Mariakirken og Kongsgården. På fine dager om sommeren er parken mye brukt.

Vendt mot vannspeilet ligger det to laftede tømmerhytter. De er en rekonstruksjon av bygninger slik de så ut og var laget i Middelalderen. Det skal komme flere tømmerhytter etter hvert for å forsøke å gjenskape noe av den tidlige middelalderbyen. Byggingsarbeidet brukes også til opplæring i håndverksmetodene som ble brukt den gangen.

Når man sitter ved bredden av vannspeilet i Middelalderparken, ser man ikke lenger ut over fjorden, men en rad av moderne bygg på andre siden av veien.

Rett ved siden av Middelalderparken ligger ruinene etter Mariakirken. Den ble bygget i år 1050 som en trekirke. Tidlig på 1100-tallet ble den erstattet av en steinkirke. Mariakirken er den kirken i Middelalderens Oslo som lå nærmest strandlinjen. Den var kongens kirke. Den var viet til Jomfru Maria og var et prestisjebygg for kongemakten. Den var et kongelig kapell og begravelseskirke for flere norske dronninger.

Ved siden av ruinene finner man en modell som viser hvordan man mener at kirken har sett ut i sin tid.

De avkappede tresolpene viser hvor grunnmuren til trekirken fra 1050 stod. Steinmurene viser grunnmuren til steinkirken som ble bygget tidlig på 1100-tallet.

Opprinnelig steinmur fra 1100-tallet

Håkon den 5. er begravet under denne steinhellen i ruinene etter Mariakirken. Håkon var sønn av Kong Magnus Lagabøte. Da han overtok kongemakten i 1299, flyttet han konssetet fra Bergen til Oslo. Ved at han samtidig ga prosten i Mariakirken rikets segl til evig tid, gjorde han også Oslo til Norgesveldets hovedstad. Han er likevel mest kjent som festningsbyggeren. Han fikk bygget Akershus festning, Vardøhus festning og Båhus festning. Han styrket også kongemaktens posisjon og administrasjon av landet. Han var gift med Dronning Eufemia som brakte med seg sitt bibliotek som skal ha vært et av Europas mest rikholdige. Hun var kjent for sin kulturelle interesse og innførte både et hoffliv og en ridderkultur til Håkonshallen i Oslo. Hun bidro også til å dyrke kontinental kultur ved de nordiske hoffene. Både hun og hennes far er begravd i Mariakirken.

Ruinene etter Mariakirken ligger like ved et kvartal med nedlagte jernbanebygninger i rød teglstein.

I sydenden av ruinene ligger et kunstig anlagt elveløp som skal lede vannføringen i Alnaelva inn i Middelalderparkens dam når arbeidet er ferdig.

Bildet viser det fremtidige innløpet av Alnaelva i dammen i Middelalderparken. Ved at den kunstig anlagte dammen får et innløp og et utløp vil gjennomstrømning av friskt vann føre til bedre vannkvalitet for både fugler og badegjester.

I september 2021 ble det arrangert et tradisjonshåndverkskurs som resulterte i disse buekonstruksjonene like ved ruinene etter Mariakirken. Deltakerne fikk lære tradisjonell muring og lagde blant annet en romansk bue, en stikkbue og en gotisk spissbue, samt et natursteinshvelv. Konstruksjonen skal bli stående som formidling av tidligere tiders håndverkskunst.

Rett innenfor ruinene etter Mariakirken ligger ruinene etter Kongsgården. Frem til 1200-tallet var Kongens gård en tømmer- og jordborg. På 1200-tallet erstattet Kongen denne med en borg i stein med ringmur. Man kan se grunnplanen til en stor hallbygning i to etasjer som antakelig har vært ganske lik Håkonshallen i Bergen.

På bildet over ser man ruiner etter Kongsgården til venstre og røde teglsteinsbygninger etter Gamlebyen togstasjon. Da traseen for denne jernbanen ble lagt om, ble byggene overflødige. Jernbanesporet ble bygget i tunnel og arealet over ble innlemmet i Middelalderparken. Det er fortsatt uavklart hva disse gamle byggene skal brukes til, men flere av bygningene er sterkt verneverdige.

Rundt i området er det laget turveier der man kan spasere, jogge eller sykle.

Et par hundre meter videre inn i landet kommer man til ruinene etter Clemenskirken. Clemenskirkegården er en av Norges eldste kirkegårder, mye eldre enn slaget på Stiklestad. Clemenskirken ble anlagt i år 1050 av Harald Hårdråde. Den var kirkegård for innbyggerne i det eldste Oslo.

Den neste severdigheten man kommer til, er Oslo Torg. I Middelalderen møttes alle veiene fra Øst-Norge på dette stedet i Gamlebyen. Torget ble et knutepunkt for handel med innlandet og varer fra utlandet. I dag brukes plassen til enkelte kulturelle arrangementer. Den ligger rett ved siden av Ladegården og Bispealmenningen.

På andre siden av gaten ved Oslo Torg ligger Oslo Ladegård. Det var en gård som hadde i oppgave å forsyne Kongsgården med mat.

Ladegården ble bygget i 1725 på restene etter Bispeborgens østfløy. På 1200-tallet ble biskopens gård gjort om fra en tregård til en borg i stein med murer og tårn. Biskopen fikk direkte tilgang til Halvardskirken via en drombegang flere meter over bakken. Han fikk også tilgang til en egen brygge med handelsvarer fra inn- og utland. Den sørlige enga nedenfor bispegården gikk helt ned til strandlinjen og har gitt navn til området som i dag heter Sørenga.

På sjøsiden av Ladegårdens bygning er man i ferd med å rekonstruere hagen slik den var i Middelalderen.

På andre siden av veien ved Ladegården ligger inngangen til Hallvardskatedralen også kjent som Hallvardskirken eller Oslo Domkirke. Den ble oppført av Sigurd Jorsalfare som ligger begravd her og som er mest kjent for sitt korstog til Jerusalem. På den siden ble Jerusalem kalt Jorsal, og Kong Sigurd ble derfor kalt Jorsalfare (den som farer til Jorsal).

Ruinene etter Hallvardskatedralen

Rett ved siden av Hallvardskatedralen ligger Dominikanernes klosteranlegg som kalles Olavsklosteret. Det hadde fire fløyer med en stor klosterhage i midten. Østfløyens førsteetasje er intakt. Oslo bispegård ble bygget på toppen av den tidligere østfløyen av klosteret i 1883-1884.

Modell av Olavsklosteret

Oslo Bispegård med den bevarte førsteetasjen og klosterhagen foran

Oslo Bispegård

Når man kommer forbi Bispegården går man inn i de gamle bydelene Vålerenga, Gamlebyen og Kampen. Her er det bevart noe av den gamle bebyggelsen fra tiden da dette var områder den opprinnelige byen vokste ut i. Oslo har ikke en sammenhengende Gamleby slik mange andre byer har, men i disse bydelene kan man se biter av det opprinnelige. Nedenfor vises noen miljøbilder fra Vålerenga og Kampen.

Fotgjengerundergang til Gamlebyen bydel

Bruktbutikk på Vålerenga

Bildet viser det såkalte Galgeberg. I Middelaldren fra 1100-tallet og helt frem til 1815 var dette byens rettersted. På denne lille høyden stod det i sin tid en galge som forbrytere ble hengt i, derav navnet Galgeberg. Henrettelser skjedde også ved hjelp av steile og hjul og senere halshogging. Den 14. oktober 1815 ble Anders Flatebydalen henrettet med halshugging av skarpretter Anton Lædel som straff for at han hadde drept tjenestedrengen Gunder Gjestang. Hodet ble senere satt på den stake. Det var den siste henrettelsen som ble utført på Galgeberg. Deretter ble retterstedet og henrettelsene flyttet til Etterstadsletta.

Vålerenga Vertshus er et samlingssted for fotballtilhengerne til Vålerenga fotballklubb

Gammel trehusbebyggelse på Vålerenga

Gate i Kampen bydel med Kampen kirke i bakgrunnen

Den karakteristiske gamle trehusbebyggelsen i Kampen bydel

Når man passerer Kampen på vei tilbake til Oslo sentrum og Middelalderparken, kommer man først til Klosterenga park der Hovindbekken er gravd frem i lyset. Litt lengre ned kommer man til Oslo Botsfengsel.

Oslo Botsfengsel (populært kalt Botsen) var Norges viktigste landsfengsel for mannlige fanger i over 120 år. Det ble bygget i perioden 1844-1851 og var beregnet for soning av lange fengselsstraffer. Det ble opprinnelig bygget etter Philadelphia-systemet med isolasjon i eneceller. Denne straffemetoden ble ansett som så nedbrytende at straffen ble redusert med en tredel for de som sonet der. I 1892 ble isolasjonsprinsippet avskaffet. Fengselet ble erstattet av Ullersmo landsfengel i 1970, men var i bruk som fengsel for Oslo helt fram til 2017 da det ble endelig nedlagt. Bygningene er i dag fredet. De står for tiden tomme, men Staten har besluttet å selge dem, og de vil da kunne bli brukt til kulturformål, hoteldrift eller lignende så lenge fredningsbestemmelsene ivaretas.

Med botsfengselet er rundturen i det gamle Oslo ferdig. Derfra går man tilbake til utgangspunktet i Middelalderparken.

Flere utflukter: www.turideer.com

Ukens utflukt: Rundtur i det gamle Oslo med Middelalderparken og kirkeruinene i Oslo samt de gamle bydelene Gamlebyen, Vålerenga og Kampen

Passer for: Alle

Finne frem: Det finnes parkeringshus i området, men de er kostbare og det vil derfor være best å bruke offentlig kommunikasjon. Det er kort vei å gå fra Jernbanestasjonen.

#Norge #Norsk #Middelalderparken #Kirkeruiner #Vålerenga #Kampen #Kloster #Kirke