Herna på Peña Negra Crevillente - fønikerne på den sorte klippen - arkeologisk rute - fottur i protohistorien
- Admin

- for 12 minutter siden
- 8 min lesing
Mellom det niende og det sjette århundret før vår tidsregning hadde fønikerne en stor by kalt Herna i et område på fjellkjeden Sierra de Crevillente i Spania. En arkeologisk utgravning har gitt mye informasjon om hvordan byen var organisert. Den var på hele 40 hektar og var omgitt av en kraftig mur. I dag er dette et fint mål for en fottur der man kan lære om historien i en arkeologisk rute mens man vandrer i et vakkert og særegent fjellandskap.

Fønikerne kom opprinnelig fra landet Fønikia som var en liten kyststripe som strakte seg over dagens Libanon, nordre deler av Israel og vestlige deler av Syria. Det kalles også Kanaans land, som betyr lavland. På grunn av mangel på fruktbare landområder reiste de etter hvert ut med båter og dannet kolonier rundt hele kysten av Middelhavet. De utviklet stor kompetanse i navigasjon og ble dyktige sjøfarere.

I Spania hadde de kolonier langs den østlige kysten fra det ellevte til det fjerde århundre før vår tidsregning. Den første kolonien ble dannet omkring år 1000 i det som i dag er Cádiz. Her lagde fønikerne en kystby som ble et viktig knutepunkt for handel i Middelhavet. I det niende århundret før vår tidsregning dannet de en koloni ved det som i dag heter Peña Negra i Sierra Crevillente. Den ble til en by med avansert struktur og organisering. Byen som etter hvert fikk navnet Herna, var beskyttet av en 1,5 meter bred og flere meter høy mur og et fort som lå på toppen av Peña Negra med god utsikt til store fjell- og landområder omkring og Middelhavet i syd. Peña Negra betyr den sorte klippen, et navn den har fått på grunn av den mørkegrå fargen på berggrunnen som er skapt av karbonater fra Jura-perioden.





Fønikerne i Herna livnærte seg ved hjelp av landbruk, kvegdrift, utvinning av metaller og handel. På grunn av geografiske forhold ble kveg fra de sydlige delene av Spania drevet langs slettelandet nedenfor Peña Negra når de skulle transporteres til de østlige delene av Spania. Det gjør det lettere å forstå hvorfor de anla en by høyt oppe i fjellene langt fra havet. Peña Negra ligger mellom utløpet av de to store elvene río Segura og río Vinalopó og var et viktig knutepunkt for transport både til lands og til vanns. Fra sitt utsiktspunkt på Peña Negra kunne de følge med på kvegtransporten på slettelandet. De kunne også følge med på båttrafikken på sjøen som lå mye nærmere fjellene på den tiden og i munningen til de to elvene som hadde langt større vannføring enn i dag.





Fønikerne hadde stor innflytelse på den iberiske befolkningen i Spania. De brakte med seg viktig teknologi og kunnskap om båtbygging og navigasjon, utvinning av metaller, produksjon av verktøy og våpen, jordbruk og organisering av handel og samfunn. De tok også med seg kunnskapen om å lage olivenolje og vin, produkter som fortsatt er viktige for den spanske økonomien. Sist men ikke minst tok de med seg ferdigheter i å lese og skrive. Det føniske alfabetet bestod av 22 bokstaver som alle var konsonanter. Ordene ble skrevet fra høyre til venstre. Siden det ikke inneholdt noen vokaler, hadde det åpenbare svakheter, men det dannet et viktig utgangspunkt for det greske og senere det latinske alfabetet som alle vestlige land bruker i dag. På Peña Negra etablerte de et avansert bysamfunn med hierarkisk struktur. Byen ble den største og viktigste i hele regionen, og den fikk stor betydning for måten man bygget og organiserte byer på andre steder i Spania.

Herna er blant de aller eldste byene på middelhavskysten av den iberiske halvøy (Spania og Portugal). Den hadde en fast, kontinuerlig fønisk bosetting i over 400 år. Fønikerne kom imidlertid ikke til et folketomt område. Den iberiske halvøy var et av de første områdene i Europa som ble bebodd av mennesker. Hulefunn fra Sierra Atapuerca viser at Homo antecessor levde der for hele én million år siden. For 600 000 år siden overtok Homo heidelbergensis, og for 200 000 år siden overtok Neandertalere som levde der frem til for 30 000 år siden. Det moderne mennesket kom for 40 000 år siden og utkonkurrerte gradvis Neandertalerne. De tidlige Ibererne levde som jegere, fiskere og samlere. For 5 500 år siden kom Neolittiske bøndene langs kysten fra Midt-Østen. De bosatte seg på faste steder og levde av jordbruk og kvegdrift. Det var disse bøndene, jegerne, fiskerne og samlerne som fønikerne levde sammen med. Og det var disse gruppene som i fellesskap stod for overgangen fra bronsealderen til den iberiske kultur.

Utgravningene i Peña Negra har skjedd i et samarbeid mellom Universitetet i Alicante, det arkeologiske museet i Crevillente (Museo Arqueológico Municipal de Crevillent) og de regionale myndighetene i Valensia (Generalitat Valenciana). Mye av utgravningene skjedde på 1970- og 1980-tallet, men arbeidet ble gjenopptatt i 2014. Foreløpig er bare 10-15 prosent av funnet gravd frem. Mesteparten ligger dermed fortsatt skult under jord og sand. Herna har stor historisk og miljømessig verdi fordi det gir viktig innsikt i den protohistoriske fasen i Spania, det vil si overgangen fra førhistorisk til historisk tid og fra bronsealderen til jernalderen. Det har derfor fått vernestatus som Parque Cultural. De arkeologiske utgravningene i Peña Negra er også nylig inkludert i EUs veikart over den føniske kolonialiseringen av områdene rundt Middelhavet (Red del Itinerario Cultural del Consejo de Europa de la Ruta de los Fenicios). Det viser hvor stor historisk betydning dette funnet har.



På den arkeologiske ruten som er laget i området, er det laget plakater med informasjon om Herna og områdets geologi og miljø. Vi får også se grunnmurer fra bygninger som er gravd frem. De flyttbare funnene som ble gjort under utgravningene, er imidlertid overført til det arkeologiske museet i Crevillente der de har fått stor plass i utstillingene. Blant disse er det flere støpeformer som viser at fønikerne på Hernia har utvunnet metaller og lagd hakker og spydspisser i metall. Siden det ble gjort få funn av de ferdige produktene, antar man at det aller meste av produksjonen har gått til handel og eksport.

Bildet ovenfor viser den arkeologiske ruten man kan følge for å lære om geologien i området og de arkeologiske funnene. Den starter på en merket sti som går av fra den smale veien fra parkeringsplassen. Stien går etter hvert forholdsvis bratt oppover til en liten topp der man kan se det første arkeologiske funnet på ruten. Den går deretter videre opp til en grusvei. Hvis du tar til høyre der, kommer du til de siste funnene som er gravd ut.

Ruten begynner ved parkeringsplassen på Els Pontets. Fortsett til fots på veien rett frem. Etter et par hundre meter kommer du til et sted hvor det går av en sti til høyre. Følg merkingen på den inntil du kommer opp til en topp der første stasjon på ruten ligger.


En alternativ rute er å fortsette på veien innover i dalen. Denne er litt lengre, men mer behagelig for da går man på en grusvei helt frem til toppen. Man går også igjennom et nedlagt steinbrudd som i seg selv er verdt et besøk. For å få sett mest mulig, kan man gå stien opp og grusveien ned igjen slik at det blir en rundtur.







Som et kuriosum kan det også nevnes at området i det nedlagte steinbruddet i juli 2024 ble brukt at et fransk filmteam til å spille inn deler av serie kalt Nero, et action-eventyr som handlet om dramatiske hendelser under en tørkeperiode i sydlige Frankrike i det 16 århundre.





Området rundt parkeringsplassen Els Pontets er også interessant. Der ser man akvedukter som i flere hundre år har ledet vann fra underjordiske elver i fjellene ned til jordbruksområder i lavlandet, en teknologi som ble hentet fra Midt-Østen. Nettverket av akvedukter ble laget på 1200-tallet, men broen over veien med akvedukter i to nivåer ble laget i begynnelsen av 1900-tallet. Anlegget var i bruk frem til slutten av 1900-tallet da kilden man hentet vann fra ble stengt. Etter dette forfalt akveduktene gradvis frem til det i 2006 ble satt i gang et arbeid for å rehabilitere dem.



Flere utflukter: www.turideer.com
Ukens utflukt: Herna på Peña Negra Crevillente - arkeologisk rute
Lengde: Den lengste ruten fra parkeringsplassen ved Els Pontets til toppen av utgravningene (354 moh) via det nedlagte steinbruddet (290 moh) er ca. 2,8 km lang. Herfra til utsiktspunktet (467 moh) er det ytterligere 0,7 km. Tur-retur blir hele ruten 7 km lang eller 5,6 km hvis man ikke går opp til utsiktspunktet. Hvis man velger stien, er ruten 0,5 km kortere hver vei. Tur-retur blir dermed hele ruten 6 km lang eller 4,6 km hvis man ikke går opp til utsiktspunktet.
Passer for: Fotturen opp til de arkeologiske utgravningene er en enkel rute som de aller fleste vil kunne klare. Dessverre er det en veisperring som kan gjøre det vanskelig å bruke rullestol, men det går fint å trekke en barnevogn forbi. Hvis man følger grusveien, får man en jevn og forholdsvis slak stigning. Velger man å gå stien, er det noen brattere partier som kan være anstrengende, men som ikke er teknisk vanskelig eller farlig. Fotturen fra de arkeologiske utgravningene til utsiktspunktet på toppen av Peña Negra er ganske bratt, men ikke teknisk vanskelig. De som har sterk høydeskrekk, kan føle at det er ubehagelig å gå et lite stykke hvor det er en bratt skråning ved siden av stien, men det er minst 2-3 meter til kanten, og det er ikke på noe punkt farlig.
Finne frem: Skriv inn "Els Pontets" i Google Maps. Da kommer du rett til den lille parkeringsplassen ved akveduktene. Alternativt kan du skrive inn "Jaciment Arqueologic de Penya Negra" i Google Maps. De kommer du rett til det nedlagte steinbruddet.




Kommentarer